AMURIA

Det har ikke vaert saa enkelt dette med bloggen. Jeg trodde det var plankekjoering, men du verden. Picasa programmet har oedelagt maskinen for meg. Alle knappene er byttet om og tegn er flyttet paa, tastaturet ble plutselig engelsk, dvs uten de 3 siste bokstavene. Laaner av og til annen maskin, derfor litt forskjellig naar det gjelder skrivingen.
Naa har vi faat erfare det virkelige Afrika, slik jeg paa forhaand tenkte meg det var. Store gress sletter,enkle hytter samlet i landsbyer, fattigslig og svaert landlig, dvs langt ut i periferien. Ofte mange mil til naermeste by eller tettsted, og veiene, om man kan kalle dem det, er nesten ufremkommelig. Hva det gjoer med de faa bilene som av ulike aarsaker maa ferdes paa alike veier er ikke godt aa si, men fort slitt blir dem.De maa taale utrolig mye juling.

Sist uke var vi et sted som heter Amuria, en liten by ca 3 mil unna Soroti. For aa slippe aa reise frem og tilbake hver dag, bodde vi der. Etter forholdene greit, men det er nok luksus der vi bodde i sammenligning
med de fleste rundt oss.

Det ble hardt arbeide paa oss i Amuria. Vi jobbet sammen med endel lokale folk med aa grave ut til ringmur for et tilbygg til jente internatet, ca. 15 x 7 meter. Groeft ca 70 x 70 rundt hele. Alt for haand. Deretter ble det lagt ut tegelstein tett i tett i ca 7 x 5 meter og fylt med sand. Det var blandingsunderlag for betongen. Sand og sement ble blandet og lagt ut over det hele, deretter ble det kjoert 50 trillebaarlass med grov stein, hvoretter det hele ble blandet, manuelt, foer det ble fylt i de gravde rennene.Saa ble tegelsteinene lagt paa plass og murt opp. Naar sola staar rett opp er det rundt 30  35 grader, saa vi ble ganske slitne etterhvert. Varmen var det verste.
Naa er ringmuren paa plass og bygget klart til videre reising neste uke. Vi er stolte av vaar egen innsats i dette, men du verden for et arbeidslag vi var del av. Kjempekarer som virkelig sto paa.

Vi ar vaert rundt endel i diverse landsbyer og undervist i mikrofinans, hiv aids, helsefag og landbruk. Overalt blir ve meget godt mottatt me baade sang og dans og stor iver etter aa hoere hva vi har aa formidle. Reisingen har vaert slitsom paa de daarlige veiene. Det har derfor vaert OK aa holde seg i ro paa ett sted en tid. Helgene har vi vaaert i Soroti som er basen vaar. Det er der vi samler krefter.