Noen bilder fra bibelskolen. Lokalitetene hadde neppe blitt godkjent hjemme. De holder til i en blanding av garasje og hangar. Meget kommerlig, men med en utrolig engasjert og "drivanes" leder, broder Abraham, ser det meste ut til å kunne gå. Her kommer folk ofte langveisfra, og de bor i hytter på området. Første uken vi var her hadde de fleste familien sin også med, både på undervisningen og i fellesskapet. Merkelig nok var også mennene med og tok sin del av barnestellet. Mange hadde med små barn som ble ammet under undervisningen.
Vi ble mottatt med stor hjertelighet, masse fin sang og musikk.
søndag 26. september 2010
GAVER
Flere i gruppen hadde med både gaver og penger de ble fortalt skulle til forskjellige formål. Flere hadde med f.eks. fotballer. Jeg hadde med to, den ene var gitt av Hem sport på Sem, den andre hadde barnebarnet Oskar samlet inn penger til sammen med en kamerat. Oskar er 6 år og de hadde samlet inn litt over kr. 200. Det ble både fotball og badminton sett. Til stor glede for mange som sender sin takk til giverne.
Veistandard
Vi har fartet mye langs landeveien og tror vi har fått med det meste. Sender noen bilder som viser hvordan det av og til kan se ut langs "veiene" her. Øverste bilde viser folk og varer på vei til eller fra marked. Av og til henger folk på utsiden av bilen.
Kirkebesøk
Skal si det er fart i kirkefolket her. Første gudstjeneste i dag startet kl 06.30, english service. Allerede litt over 6, på vei til kirken, ble vi møtt med lystig og flott sang og halvfull kirke. Innen klokken ble 6.30 var det fullt i alle benkeradene, langs veggene og i midtgangen.Noen sto i døråpningene mens de siste sto utenfor. Vi antok at det var rundt 1200 - 1300 mennesker tilstede. Livlig sang, meget livlig. Det var "liv og røre", preken, opplesing og nattverd. Det ble ikke avsluttet før etter 2,5 timer. Da begynte de å forberede til neste gudstjeneste.
lørdag 25. september 2010
AMURIA
Det har ikke vaert saa enkelt dette med bloggen. Jeg trodde det var plankekjoering, men du verden. Picasa programmet har oedelagt maskinen for meg. Alle knappene er byttet om og tegn er flyttet paa, tastaturet ble plutselig engelsk, dvs uten de 3 siste bokstavene. Laaner av og til annen maskin, derfor litt forskjellig naar det gjelder skrivingen.
Naa har vi faat erfare det virkelige Afrika, slik jeg paa forhaand tenkte meg det var. Store gress sletter,enkle hytter samlet i landsbyer, fattigslig og svaert landlig, dvs langt ut i periferien. Ofte mange mil til naermeste by eller tettsted, og veiene, om man kan kalle dem det, er nesten ufremkommelig. Hva det gjoer med de faa bilene som av ulike aarsaker maa ferdes paa alike veier er ikke godt aa si, men fort slitt blir dem.De maa taale utrolig mye juling.
Sist uke var vi et sted som heter Amuria, en liten by ca 3 mil unna Soroti. For aa slippe aa reise frem og tilbake hver dag, bodde vi der. Etter forholdene greit, men det er nok luksus der vi bodde i sammenligning
med de fleste rundt oss.
Det ble hardt arbeide paa oss i Amuria. Vi jobbet sammen med endel lokale folk med aa grave ut til ringmur for et tilbygg til jente internatet, ca. 15 x 7 meter. Groeft ca 70 x 70 rundt hele. Alt for haand. Deretter ble det lagt ut tegelstein tett i tett i ca 7 x 5 meter og fylt med sand. Det var blandingsunderlag for betongen. Sand og sement ble blandet og lagt ut over det hele, deretter ble det kjoert 50 trillebaarlass med grov stein, hvoretter det hele ble blandet, manuelt, foer det ble fylt i de gravde rennene.Saa ble tegelsteinene lagt paa plass og murt opp. Naar sola staar rett opp er det rundt 30 35 grader, saa vi ble ganske slitne etterhvert. Varmen var det verste.
Naa er ringmuren paa plass og bygget klart til videre reising neste uke. Vi er stolte av vaar egen innsats i dette, men du verden for et arbeidslag vi var del av. Kjempekarer som virkelig sto paa.
Vi ar vaert rundt endel i diverse landsbyer og undervist i mikrofinans, hiv aids, helsefag og landbruk. Overalt blir ve meget godt mottatt me baade sang og dans og stor iver etter aa hoere hva vi har aa formidle. Reisingen har vaert slitsom paa de daarlige veiene. Det har derfor vaert OK aa holde seg i ro paa ett sted en tid. Helgene har vi vaaert i Soroti som er basen vaar. Det er der vi samler krefter.
Naa har vi faat erfare det virkelige Afrika, slik jeg paa forhaand tenkte meg det var. Store gress sletter,enkle hytter samlet i landsbyer, fattigslig og svaert landlig, dvs langt ut i periferien. Ofte mange mil til naermeste by eller tettsted, og veiene, om man kan kalle dem det, er nesten ufremkommelig. Hva det gjoer med de faa bilene som av ulike aarsaker maa ferdes paa alike veier er ikke godt aa si, men fort slitt blir dem.De maa taale utrolig mye juling.
Sist uke var vi et sted som heter Amuria, en liten by ca 3 mil unna Soroti. For aa slippe aa reise frem og tilbake hver dag, bodde vi der. Etter forholdene greit, men det er nok luksus der vi bodde i sammenligning
med de fleste rundt oss.
Det ble hardt arbeide paa oss i Amuria. Vi jobbet sammen med endel lokale folk med aa grave ut til ringmur for et tilbygg til jente internatet, ca. 15 x 7 meter. Groeft ca 70 x 70 rundt hele. Alt for haand. Deretter ble det lagt ut tegelstein tett i tett i ca 7 x 5 meter og fylt med sand. Det var blandingsunderlag for betongen. Sand og sement ble blandet og lagt ut over det hele, deretter ble det kjoert 50 trillebaarlass med grov stein, hvoretter det hele ble blandet, manuelt, foer det ble fylt i de gravde rennene.Saa ble tegelsteinene lagt paa plass og murt opp. Naar sola staar rett opp er det rundt 30 35 grader, saa vi ble ganske slitne etterhvert. Varmen var det verste.
Naa er ringmuren paa plass og bygget klart til videre reising neste uke. Vi er stolte av vaar egen innsats i dette, men du verden for et arbeidslag vi var del av. Kjempekarer som virkelig sto paa.
Vi ar vaert rundt endel i diverse landsbyer og undervist i mikrofinans, hiv aids, helsefag og landbruk. Overalt blir ve meget godt mottatt me baade sang og dans og stor iver etter aa hoere hva vi har aa formidle. Reisingen har vaert slitsom paa de daarlige veiene. Det har derfor vaert OK aa holde seg i ro paa ett sted en tid. Helgene har vi vaaert i Soroti som er basen vaar. Det er der vi samler krefter.
Bilder
Her er Eivind, presten, Sven og meg.
Noe for norske kunstnere??
Inntrykk fra starten av oppholdet i Uganda- Her er biskop George og bak han sitter kona samt andre prominenser.
fredag 10. september 2010
ANKOMST SOROTI
Teknikken er ikke helt med enna, sa jeg far ikke vedlagt noen bilder enna. Lant PC betyr at fortsat mangler de 3 siste bokatavene i vart alfabet)
Forste dagen gikk med til a bli presentert for de forskjellige medarbeiderne i bispedommet som er fordelt pa 5 distrikter. Vi besokte bibelskolen med broder Abraham som leder. Vi ble introdusert og de hilste oss med livlig sang.
Etter a ha undervist pa en yrkesskole reiste to av deltakerne, Svenn og Terje til Kataki, litt lenger nord, hvor de na har montert solpanel og lagt inn lys pa et pikeinternat. Vi andre har vart litt rundt, pratet om HIV/aids og mikrofinans samt besokt helsestasjoner og skoler. Alt for a bli orientert on livet her, hvilke problemer de har og fa en oversikt over hva vi kan bidra med.
Biskop emeritus Charles inviterte til te og lett maltid i sin "NYE" residens like utenfor byen> etterpa dro vi rett til samling hos den nye biskopen George. Han presenterte hele sin familie, alle sine ansatte, samt et par fra Korea som har bygd og driver en skole her. Hvoretter et utmerket maltid middag ble servert. ex biskop Charles og hans kone Margaret var ogsa tilstede. Begge to ydmyke og fine tjenere for den Ugandiske kirke.
Ute i feltet far vi inntrykk av "det virkelige Uganda" og hva de sliter med der. Fattigdommen er utrolig og preger alt liv ute pa landet. Folk er opptatt av hvordan de skal fa mat til familiene sine og trenger hjelp til a finne mater a tjene penger pa. Barneveksten er enorm, familiene er altfor store til at foreldrene makter a skaffe mat til alle. Skolene er overfylte, opptil 100 i en klasse som har bare 18 dobbelpulter, bare noen fa klarer a betale skolepenger. Barnehager vokser opp overalt, men det er fa ansatte til a betjene dem, og fa av foreldrene klarer a betale for seg. Det er mange og store oppgaver foran oss i a ga inn i dette og hjelpe dem i detalj hvordan de best kan hjelpe seg selv. Aller helst vil alle helst ha penger.
Her skulle det vart heltidsansatte som bare jobbet med familieplanlegging.
Nar det regner her, og det gjor det en kort stund hver dag, sa "botter" det ned. Nar sa dette legger seg pa allerede darlige veier kan man kanskje tenke seg resultatet.
Malaria er storre enn aids hva gjelder dodstall. Tuberkolose er pa vei tilbake igjen her. Sykehus og helseklinikker sliter med svart kommerlige forhold, lite betjening og svart lite medisiner tilgjengelig. Mye av landet er uten strom, og de aller fattigste bor langt unna allfarvei pa utrolig darlige veier.
Forste dagen gikk med til a bli presentert for de forskjellige medarbeiderne i bispedommet som er fordelt pa 5 distrikter. Vi besokte bibelskolen med broder Abraham som leder. Vi ble introdusert og de hilste oss med livlig sang.
Etter a ha undervist pa en yrkesskole reiste to av deltakerne, Svenn og Terje til Kataki, litt lenger nord, hvor de na har montert solpanel og lagt inn lys pa et pikeinternat. Vi andre har vart litt rundt, pratet om HIV/aids og mikrofinans samt besokt helsestasjoner og skoler. Alt for a bli orientert on livet her, hvilke problemer de har og fa en oversikt over hva vi kan bidra med.
Biskop emeritus Charles inviterte til te og lett maltid i sin "NYE" residens like utenfor byen> etterpa dro vi rett til samling hos den nye biskopen George. Han presenterte hele sin familie, alle sine ansatte, samt et par fra Korea som har bygd og driver en skole her. Hvoretter et utmerket maltid middag ble servert. ex biskop Charles og hans kone Margaret var ogsa tilstede. Begge to ydmyke og fine tjenere for den Ugandiske kirke.
Ute i feltet far vi inntrykk av "det virkelige Uganda" og hva de sliter med der. Fattigdommen er utrolig og preger alt liv ute pa landet. Folk er opptatt av hvordan de skal fa mat til familiene sine og trenger hjelp til a finne mater a tjene penger pa. Barneveksten er enorm, familiene er altfor store til at foreldrene makter a skaffe mat til alle. Skolene er overfylte, opptil 100 i en klasse som har bare 18 dobbelpulter, bare noen fa klarer a betale skolepenger. Barnehager vokser opp overalt, men det er fa ansatte til a betjene dem, og fa av foreldrene klarer a betale for seg. Det er mange og store oppgaver foran oss i a ga inn i dette og hjelpe dem i detalj hvordan de best kan hjelpe seg selv. Aller helst vil alle helst ha penger.
Her skulle det vart heltidsansatte som bare jobbet med familieplanlegging.
Nar det regner her, og det gjor det en kort stund hver dag, sa "botter" det ned. Nar sa dette legger seg pa allerede darlige veier kan man kanskje tenke seg resultatet.
Malaria er storre enn aids hva gjelder dodstall. Tuberkolose er pa vei tilbake igjen her. Sykehus og helseklinikker sliter med svart kommerlige forhold, lite betjening og svart lite medisiner tilgjengelig. Mye av landet er uten strom, og de aller fattigste bor langt unna allfarvei pa utrolig darlige veier.
ANKOMST KAMALA
Kom til Entebbe flyplass utenfor Kamala om kvelden etter ca 7 timers flytur. Det var varmt og tung luft. En av deltakerne fikk beskjed om at det sto igjen er koffert i Bryssel hvor vi mellomlandet. Den kom et par dager senere.
Vi ble mott pa flyplassen an 2 sjaforer med hver sin PRADO og viste sine kunster bl.a med hvordan man far sa mange som oss pluss masse baggasje fordelt pa to biler. ca. 4 mil inn til Kamala og Marie's Place for overnatting. Turen inn fikk vi ikke mye glede av da det var helt morkt, og veiene var slik vi ville kalt svart darlige. (denne PC'n har ikke de siste bokstavene i alfabetet)
Flott overnatting, fine rom med grei komfort. Nattelydene fra fugler og dyr er annerledes enn hos oss og svart markerte og skarpe.
Forste dag gikk med til kjop av nye mobiltelefoner da de fleste vare var stengt. Vi kjopte ogsa nye kort og fikk registrert hverandres nye numre.
Etter middag fikk vi prinsessebesok. Det ble fortalt at det i Uganda er 4 gamle kongedommer, riktignok uten sarlig inflytelse. En av disse var pa besok og onsket oss velkomne til Uganda og hadde et glodende innlegg om tro.
Dagen etter, sondag, var vi forst i pa kirkebesok hvoretter vi dro til Soroti. Veistandarden varierte meget, fra rimelig bra asfalt til MEGET darlig grusvei. Ett sted vi stoppet underveis matte vi sta a spise grunnet Ramadan ??? Man kunne sitte, men ikke bade sitte og spise.
Vi ble mott pa flyplassen an 2 sjaforer med hver sin PRADO og viste sine kunster bl.a med hvordan man far sa mange som oss pluss masse baggasje fordelt pa to biler. ca. 4 mil inn til Kamala og Marie's Place for overnatting. Turen inn fikk vi ikke mye glede av da det var helt morkt, og veiene var slik vi ville kalt svart darlige. (denne PC'n har ikke de siste bokstavene i alfabetet)
Flott overnatting, fine rom med grei komfort. Nattelydene fra fugler og dyr er annerledes enn hos oss og svart markerte og skarpe.
Forste dag gikk med til kjop av nye mobiltelefoner da de fleste vare var stengt. Vi kjopte ogsa nye kort og fikk registrert hverandres nye numre.
Etter middag fikk vi prinsessebesok. Det ble fortalt at det i Uganda er 4 gamle kongedommer, riktignok uten sarlig inflytelse. En av disse var pa besok og onsket oss velkomne til Uganda og hadde et glodende innlegg om tro.
Dagen etter, sondag, var vi forst i pa kirkebesok hvoretter vi dro til Soroti. Veistandarden varierte meget, fra rimelig bra asfalt til MEGET darlig grusvei. Ett sted vi stoppet underveis matte vi sta a spise grunnet Ramadan ??? Man kunne sitte, men ikke bade sitte og spise.
Abonner på:
Innlegg (Atom)